Til pårørende

Vanskelig å være pårørende

Det kan være vanskelig å håndtere det, dersom et familiemedlem eller en nær venn eller kollega rammes av osteoporose, og samtidig muligens rammes av beinbrudd - spesielt dersom sykdommen er svært smertefull og/eller invaliderende.

Dersom dette er tilfellet vil du sikker svært gjerne hjelpe. Men det kan være vanskelig å vite hvordan og hvor mye. Du er kanskje i tillegg redd for å si eller gjøre noe galt.

Gode råd til pårørende

• Les om osteoporose, så du kan i større grad hjelpe og forstå.

• Vær bevisst på at sykdommen kan endre hverdagen din på sikt - eller plutselig, dersom et beinbrudd oppstår.

• Vær bevisst på at osteoporose ikke bare rammer fysisk, den kan i tillegg ramme psykisk (for eksempel manglende livsglede).

• Få noen åpne og ærlige samtaler med vedkommende, der du både lytter og spør..

• Gi den hjelpen vedkommende ønsker, men ikke prøv å press på.

• Bli med til legen/sykehuset så du kan følge med på behandlingen med mer.

   

Generelt er det viktig at alle involverte parter forstår sykdommen beinskjørhet og har god kjennskap til behandlingen - og hva sykdommen kan innebære av eventuelle endringer i hverdagen.

Pårørende med overblikk

Man har flere flere forskjellige grader osteoporose. Noen pasienter har sykdommen i mild grad, og kan fortsette hverdagen som normalt. Pasienter med alvorlig osteoporose, og muligens ett eller flere brudd i ryggen, er invalidisert i større grad.

Mennesker som har en fysisk og psykisk belastende sykdom som alvorlig osteoporose med beinbrudd, kan i noen tilfeller miste overblikket og handlekraften deres.

Derfor kan der være behov for pårørende som tar aktivt del i behandlingsforløpet. Dette vil si en pårørende som har et godt innblikk i hva som skjer i forløpet og har god kontakt med relevante behandlere. For at du kan innta denne rollen krever det imidlertid at den som er syk gir behandlerne lov til å gi deg opplysninger om sykdomsforløpet og behandlingen.

Kanskje vil vedkommende også være glad for at du hjelper til med å huske avtaler med legen, fysioterapeuten osv.

Samlivet

Det er viktig at man holder fast i de tingene man fremdeles kan ha sammen når en person i et parforhold har fått beinskjørhet og eventuelt beinbrudd. Dersom dine pårørende har beinbrudd og smerter skal du prøve å ikke la sykdommen og det negative man kan assosiere den med dominere for mye i hverdagen. Fokusér heller på alt det positive.

Det kan for ekssmpel være at dere tidligere har pleid å løpe lange turer sammen - men nå er det kanskje ikke mulig lengre. Til gjengjeld kan dere fremdeles gå turer sammen i ny og ne.

Dersom partneren din er så alvorlig rammet av osteoporose at det gir smerter eller fysiske begrensninger, kan du kanskje bli lei deg og frustrert. Det kan og være du blir sint, dersom du føler at sykdommen påvirker forholdet deres.

Tristhet hos partneren din er normalt dersom sykdommen påvirker hans/hennes hverdag - også flere år etter at diagnosen er stilt. Dersom du ikke mener at det er tale om en faktisk depresjon, viser du best forståelse ved å bare akseptere tristheten og ellers oppføre deg normalt.

Det kan i tillegg være frustrerende at partneren din er tilbakeholdende med fysisk kontakt på grunn av smerte. Men husk:

• At partneren din høyst sannsynlig og synes det er vanskelig og frustrerende.

• At partneren din kanskje har bruk for tid til seg selv - og derfor holder litt avstand.

• Prøv å adskille rollene pleier og partner.

• Sett deg inn i hva osteoporose egentlig er, og hvordan sykdommen påvirker partneren din.

• Spør om hva partneren din har bruk for.

• Ved å lytte og prøve å forstå hvordan sykdommen påvirker partneren din, og ikke minst hva partneren din har bruk for, kan dette utvikle forholdet deres til å bli enda nærere enn før.

Sexlivet

Sexlivet kan påvirkes av det å ha kroniske smerter. Les mer under Samliv & kjærlighet.