Om beinvev

Skjelettet fungerer som et reisverk for muskler og sener i tillegg til å beskytte indre organer mot skader. Ribbenene beskytter for eksempel hjertet og lungene, kraniet beskytter hjernen. Beinvevet består av bindevev med kollagen og kalsium binder seg til strukturer i vevet. Kollagen gir elastisitet til beinvevet, mens kalsium gir styrke. Begge deler er viktig for å beskytte mot beinbrudd.

Beinvevet er kroppens kalsiumlager

Beinvevet fungerer som lager for kalsium, det inneholder faktisk 99% av kroppens totale kalsium. Kalsium finner man ellers i blodet. Mengden av kalsium i blodet har betydning for veldig mange celler, deriblant muskelceller.

Knoklene våre er bygd opp av to typer beinvev:

• Den ytterste delen består av kompakt beinvev, dette er en veldig tett oppbygget beinvevstruktur med stor styrke
• Den innerste delen av knoklene ligner mer et stillas som er både lett og har stor styrke. Dette er trabekulært eller spongiøst beinvev.

Begge typer beinvevs masser minskes ved beinskjørhet, men det skjer først i det innerste, trabekulære beinvevet. 

Beinvevet lever

Beinvev er et vev som har stor aktivitet, det utskiftes konstant gjennom livet. Dette skjer ved at eldre deler av beinvevet brytes ned og nytt vev dannes på samme sted.

I beinvevet finnes der beinvevsnedbrytende celler (osteoclaster) og beinvevsoppbyggende celler (osteoblaster). Et tett samarbeid mellom celletypene sikrer at vevet fornyes konstant, slik at vevets smidighet og styrke bevares.

Utskiftingen av beinvev har to formål:

• Å sikre at beinvevet beholder sin styrke ved å reparere små skader som oppstår hele tiden.
• Å sikre at resten av kroppen får tilgang til kalsiumet som er bundet i beinvevet.

Beinvevets utvikling

Gjennom hele livet skjer der altså en konstant forandring og omorganisering av beinvevet i skjelettet. Fra fødsel til 25-30 årsalderen vokser knoklene, de blir større og sterkere. Fra 30-40 årsalderen og gjennom resten av livet mister alle sammen deler av beinvevet (se figur 1).

Beinvev hos barn

I barne- og ungdomsalderen bygger kroppen opp mer beinvev enn det som blir brutt ned. Derved blir knoklene i skjelettet gradvis større og sterkere. I puberteten vokser gutters knokler mer enn jenters, derfor er menns knokler generelt sett sterkere enn kvinners.

Den mengden beinvev som bygges opp i ung alder har senere betydning for hvor sterke beina i kroppen er senere i livet. Dersom der er for lite beinvev, kan det medføre at risikoen for å utvikle beinskjørhet øker.

Hvor mye beinvev den enkelte bygger opp, kommer an på blant annet arvelige faktorer, vekt, veksthormon, kjønnshormoner, eventuelle sykdommer, kostens innhold av kalsium og D-vitamin i tillegg til fysisk aktivitet. Les mer om risikofaktorer for utvikling av beinskjørhet. 

Beinvev hos voksne og eldre

Mennesket oppnår sin maksimale beinmasse i 25-30 årsalderen (se figur 1). Deretter mister både menn og kvinner ½-1% beinvev hvert år resten av livet. Dette er aldersbetinget og helt naturlig tap av beinmasse, som kommer av at de beinvevsdannende cellene (osteoblastene) ikke lenger er i stand til å reparere de små hullene i beinvevet som beinvevsnedbrytende celler (osteoklaster) danner.

Hormoner og beinskjørhet

Kjønnshormonene til både kvinner og menn, østrogen og testosteron, har stor betydning for beinvevet. Disse sørger for reguleringen av de beinvevsnedbrytende cellenes aktivitet.

Når kvinner når overgangsalderen (menopause), skjer der over en kort periode et dramatisk fall i produksjonen av det kvinnelige kjønnshormon. De beinvevsnedbrytende cellene får i da fritt spillerom, derfor kan der hos kvinner i overgangsalderen ses et stort tap av beinmasse, helt op til 6-10 % i året. Dette tapet kan minskes ved inntak av kalktabletter og vitamin D.

Les mer om hvordan du kan forebygge beinskjørhet.

Film om beinvev og beinskjørhet

Her kan du se en dansk film om beinvev og beinskjørhet.