Smertemedisiner

Svake smertestillende medisiner

Et av de vanligste smertestillende preparater er paracetamol. Man bruker paracetamol mot milde smerter.

Hvordan skal man ta paracetamol?

Paracetamol kan gis som et depotpreparat, dette vil si at det kun skal tas 1-2 ganger om dagen, da preparatet har en mer ensartet virkning i løpet av et døgn.

Paracetamol virker fra lett til moderat smertestillende. Paracetamol har også en febersenkende effekt. Virkningen inntreffer etter cirka en halv time og varer i opp til fem timer.

Vær oppmerksom på eventuelle forholdsregler - og at du overholder doseringen som angitt. Se pakningsvedlegget eller spør legen din, eventuelt på apoteket, dersom du er tvil.

Bivirkninger

Paracetamol er ved anbefalt dosering (høyst 4 gram om dagen) uten bivirkninger. Særlig viktig er at der ses ingen irritasjon av magesekken. Hos enkelte kan der imidlertid forekomme lett kvalme og diaré. Ved forgiftning kan alvorlig leverskade forekomme.

Andre preparater

Paracetamol er et godt supplement til sterke smertestillende stoffer og giktsmertemidler (NSAID), dette fordi stoffene forsterker hverandres virkning.

Les mer om Paracematol i Legemiddelhåndboka.

NSAID

NSAID er en forkortelse for Non-Steroide Anti-Inflammatoriske midler. Dette betyr at medisinen er betennelsesdempende, men at den ikke inneholder binyrebarkhormon. Stoffet har derved både en smertestillende og en betennelsesdempende effekt.

Der finnes mange forskjellige NSAID-midler som alle ligner på hverandre, og i tillegg har nesten lik virkning. Men virkningen og bivirkninger er imidlertid noe som kan oppleves svært forskjellig fra pasient til pasient. De fleste NSAID-preparatene er reseptbelagte, men visse NSAID-midler kan kjøpes uten resept.

Hvordan skal man ta NSAID?

Ikke ta NSAID på tom mage, da midlene er harde for magen. Virkningen kommer innenfor en halv til 2-3 timer og den varer i fra én time til mer enn 24 timer, avhengig av preparatet. Dosering varer mye, snakk med legen din om dette.

Bivirkninger

En normal bivirkning ved en del NSAID-preparater er oppkast, kvalme, forstoppelse og magesmerter, med mulighet for utvikilng av magesår. Du kan eventuelt få et middel mot magesår samtidig som du får NSAID, slik at risikoen nedsettes. Spør legen.

Eldre pasienter med dårlig hjerte eller forhøyet blodtrykk kan oppleve nedsatt nyrefunksjon, forverring av hjertesykdom og opphopning av væske i kroppen. Til denne gruppen anbefales Naproxen, da det ser ut til å ha færrest bivirkninger.

Husk å fortelle legen din dersom du tar Acetylsalisyre som et blodfortynnende legemiddel. Ikke ta NSAID dersom du er gravid eller ammer.

Les mer om NSAID i Legemiddelhåndboka.

Eksempler på NSAID-midler

Ibuprofen

• Virkning: Ibuprofen har både en smertestillende og febernedsettende virkning. Stoffet har i tillegg en betennelsesdempende effekt.

• Bivirkninger: Du kan evt. oppleve: Liten appetitt, halsbrann, fordøyelsesproblemer, kvalme, oppkast, magesmerter, forstoppelse, væskeopphopning i f.eks. armer og bein, hodepine, svimmelhet, hudutslett samt øresus.

Se preparatnavnet og les mer om Ibuprofen i Legemiddelhåndboka.

Naproxen (Naproksen)

• Virkning: Naproxen har både en smertestillende og en febernedsettende virkning. Stoffet har i tillegg en betennelsesdempende virkning.

• Bivirkninger: Du kan evt. oppleve: Halsbrann, kvalme, oppkast, magesmerter, forstoppelse, diaré, væskeopphopning i f.eks. armer og bein, hjertesvikt, søvnighet, hodepine, svimmelhet, øresus, hudutslett samt økt tendens til å svette.

Se preparatnavnet og les mer om Naproksen i Legemiddelhåndboka.

Acetylsalisylsyre

• Virkning: Acetylsalisylsyre har både en smertestillende og febernedsettende virkning. Virkningen kommer etter ca. ½-1 time og varer i 4-6 timer. Du må være oppmerksom på eventuelle forholdsregler - og at du overholder doseringen som anvist. Se pakningsvedlegget eller spør legen din eller på apoteket dersom du skulle være i tvil.

• Birvirkninger: Bivirkninger knyttes til doseringsstørrelse, men de er relativt sjeldne. Ved lengervarende behandling kan du evt. oppleve plager i mage- og tarmsystemet. Dersom du ofte får sure oppstøt, eller har på tidligere tidspunkt hatt magesår, bør du ikke ta smertestillende medisin med acetylsalisylsyre, med mindre du har snakket med legen din om det.

Les mer om Acetylsalicylsyre i Legemiddelhåndboka.

COX-2 hemmere

• Virkning: COX-2 hemmere er en særskilt type NSAID-midler. De lindrer smerter

• Bivirkninger: Gir mindre risiko for mageproblemer enn NSAID. Til gjengjeld er der forhøyet risiko for blodpropp i hjertet og hjernen. Derfor fjernet Legemiddelverket for noen år siden det generelle tilskuddet til legemiddelet. Samtidig ble der advart mot bruken av medisinen, og der ble oppstilt en rekke forsiktighetsregler. F.eks. bør du unngå legemiddelet dersom du er i risikosonen for at få hjerte- og karsykdommer. Spør lege din om dette.

Sterke smertestillende medisiner

Dersom du har meget sterke smerter på grunn av for eksempel et ryggsammenfall eller hoftebrudd, kan du få bruk for å ta noen sterke smertestillende midler i form av morfin eller morfinlignende legemidler. Preparatene kan inneholde virksomme stoffer som Morfin, Ketobemidon, Buprenorfin og Tramadol. Kodein hører også til de sterke smertestillende medisiner, da Kodein omdannes til morfin i kroppen. Preparatene er reseptbelagte, det vil si at du kun kan kjøpe de på apoteket dersom legen din har utskrevet en resept til deg.

Man dele de sterke smertestillende midler i:

• Tramadol og lignende preparater 

• Morfin og morfinlignende preparater

Tramadol og lignende (svaktvirkende opioider):

Virksomme stoffer

Kan være f.eks. Tramadol (dolol, mandolgin, tradolan, tramadol) og evt. kodein.

Hvordan skal man ta medisinen?

Man tar preparatet cirka 4 ganger i døgnet - men dette kan variere fra pasient til pasient. Du skal ta preparatene etter graderingen og typen smerter du opplever. Legen fin kommer til å veilede deg i hvor ofte og hvordan du skal ta medisinen. Ofte starter man med mindre doseringer før man langsomt trapper opp.

Bivirkninger

De hyppigste bivirkningene er kvalme, oppkast, forstoppelse, søvnighet og sløvhet (man skal derfor passe på ved bilkjøring), svimmelhet, tendens til å svette og munntørrhet. For å motvirke forstoppelse kan man ta et avføringsmiddel samtidig.

Vær varsom med bruk av alkohol, sovepiller og beroligende piller på samme tid som du bruker medisinen.

Les mer om Tramadol i Legemiddelhåndboka.

Les mer om Kodein i Legemiddelhåndboka.

Morfin og morfinlignende stoffer (sterktvirkende opioider)

Dersom du har svært sterke smerter på grunn av ryggsammenfall eller hoftebrudd kan du få bruk for å ta noen sterke smertestillende legemidler i form av morfin eller morfinlignende medisiner.

Preparatene er reseptbelagte, det vil si at du kun kan kjøpe de på apoteket dersom legen din har utskrevet en resept til deg..

Virksomme stoffer

Preparatene inneholder virksomme stoffer som for eksempel Morfin, Ketobemidon eller Buprenorfin.

Hvordan skal preparatet tas?

Som regel begynner man med små doseringer og trapper deretter langsomt opp. Morfin og morfinlignende preparater brukes alt etter smertens styrke. Legen din vil veilede deg i hvordan legemiddelet skal tas.

Der finnes hurtigvirkende og langsomt virkende preparater. Ofte kombineres disse for å oppnå den best mulige smertedekningen.

Bivirkninger

Ulempen med de sterke smertestillende midler er at der er en risiko for avhengighet. Risikoen for avhengighet økes jo lenger du blir behandlet med legemiddelet. Pasienter med slitasjegikt har normalt bruk for en langvarig behandling med sterke legemidler.

Bruk derfor legemidlene kun over en kort og forutbestemt periode, når alle andre muligheter for smertebehandling er prøvd.

Andre hyppige bivirkninger er de samme som ved bruk av tramadol - men de er ofte mer uttalte: sløvhet, nedsatt konsentrasjonsevne, i tillegg til mageproblemer som kvalme, oppkast og forstoppelse. For å motvirke evt. forstoppelse kan man ta et avføringsmiddel samtidig.

Læs mere om Buprenorfin i Legemiddelhåndboka.

Virkning

Den smertestillende virkningen oppnås ved at nervesystemet vårt fremstiller morfinlignende stoffer som motvirker smerter. Derfor er kroppen da på forhånd parat til å motta og reagere på morfin som et smertestillende legemiddel.

Smertestillende gel

I Norge har der ikke vært noen videre tradisjon med hensyn til bruk av gel med smertestillende medisiner, bortsett fra på idrettsskader. Smertestillende geler smøres på lokalt (direkte) i hudområdet over det området som gjør vondt. Gelene inneholder de samme virksomme stoffene som reseptbelagte giktmidler, men de inneholder stoffene i mindre mengder.

Gelene fås kjøpt over disk på apoteket, det vil si at du ikke må be om resept fra legen din for å kunne kjøpe de.

Maveplager kan unngås

Når man smører gel med smertestillende medisiner på huden trenger medisinen gjennom huden og inn i muskler og sener. Fordelen er at man slipper for noen av de bivirkningene som ellers kan forekomme ved giktmedisiner, dette gjelder spesielt mageproblemer. Dette fordi medisinen ikke kommer i kontakt med for eksempel magens slimhinne..

Bivirkninger

De mest vanlige bivirkningene er at huden kan bli irritert i det området man har påsmurt gelen. Allergi kan også forekomme. Derfor skal du vaske hendene grundig etter påsmøring.

Les mer om smertestillende midler til lokalt utvortes bruk på den danske legemiddelinformasjonssiden Medicin.dk.